Slankeboka
– en litterær sjanger
Utgangspunktet for hele prosjektet var slankebøkene som sjanger. Slankebøker har etter hvert utviklet seg til en svært lukrativ nisje i bokmarkedet (nesten på linje med sin motpart kokebøkene!), men hva er de egentlig? De fleste bøkene støtter seg på faglige eller pseudofaglig argumentasjon. Det faglige innholdet i bøkene kan bli – og blir - diskutert, men er det ikke egentlig fiksjon vi snakker om? Har ikke bøkene like stor verdi som skjønnlitteratur? De er nesten bygd opp som en roman. De følger gjerne en person fra dyp misere, gjennom fristelser og trengsler fram mot et lykkelig høydepunkt: Kiloene har rast av! Der står til slutt fortellingens helt; du selv, mett og lett på vekten…
Helten
Den egentlige helten er riktignok forfatteren. Den tynne vellykkede som gir løsningen til den feite mislykkede. Sjelden er spennet mellom sender og mottaker større enn i disse bøkene.
Skuespillerne Peter, Anders og Jonas Kippersund ble presentert for sine første slankebøker på slutten av 1970- tallet. Etter det har de lest de fleste, og veier nå til sammen over 400 kilo. Dette er kanskje et empirisk bevis på at bøkene virker mot sin hensikt. Uansett har karene solide erfaringer som ga en skjerpet innfalsvinkel til analysen. |
Dette dreier seg naturligvis også om selve samfunnet. Det er ikke bare brødrene Kippersund som har lagt på seg.
Gjennomsnittsvekta i Norge har økt med 9 kilo siden 1945. Mye av årsaken til dette tillegges det stillesittende liv vi fører i det postindustrielle samfunnet. Folk kommer fort inn i en ond spiral: Først sitter du stille, så blir du tykk, så blir det flaut å bevege seg fordi du er tykk, så sitter du stille og blir tykkere. Løsningen blir fort Flyvertinnedietten i stedet for å velte seg opp på den gapestokken en spinningsykkel på treningsstudioet utgjør.
Epidemi eller evolusjon?
Vi ønsket imidlertid ikke å gjøre dette til en helsepedagogisk kampanje. Vår kunstneriske målsetning var å utforske slankebøkenes univers, på scenen. Underveis i prosessen har vi oppdaget at vi hele tiden havner i diskusjon om hvem som er skyld i miseren: Enkeltindividet eller samfunnet? Hvordan skal isåfal epidemien bekjempes? Og er det egentlig en misere og en epidemi som må bekjempes; kanskje det bare er evolusjonen som går sin gang? Vi tror dette vil gi en interessant og morsom forestilling. Gir den også publikum noen tanker om utvikling av samfunnet - og eget selvbilde - kommer det som en gledelig bonus… |
Virkemidler
Turnékompaniet har gjennom sine forestillinger utviklet en egen slentrende verbal stil i skjæringspunktet mellom stand up, melodrama og fagopplysning. Dette pares, spesielt i Tvekampen, med et koreografert uttrykk: Scenekamp (koreografert vold til bruk for scene og film). Scenekamp er et fag Turnékompaniet er ledende på i Norge, som sådan er vi godt vant til koreografi. Men nå går vi videre og nærmer oss samtidsdansen. Vi ser klart at dette kan virke komisk; «skal feiten danse nå?!» - men ja, nettopp i denne sammenhengen gir det mening å stille tykke kropper inn i en uventet kunstnerisk sammenheng. Koreograf Hillevi S. Larsson, henter mye av sin inspirasjon fra kontaktimpro og yoga, hun ser absolutt mulighetene til spennende koreografiske løsninger med det fysiske materialet vi har til rådighet.
Vi har også fått med oss Philipp Stengele som regikonsulent. Han hadde ansvaret for regi og dramaturgi på Turnékompaniets seneste (suksess) Ambassadøren… Vi tror hans skrå, men faste blikk skal gi kunstnerisk uttelling også denne gangen. |
